Cupcakes

Jeg har lenge vært på jakt etter de perfekte cupcakesene. Du vet, en grunnoppskrift som er akkurat slik du vil ha den og som lett kan varieres med et krydderdryss, noen blåbær, litt kakao eller noen sjokoladebiter. Folkens, jeg har funnet den! Disse cupcakesene er luftige, myke og uimotståelige og jeg fant dem i Leila Lindholms bok «A piece of cake». En bok der fristelsene står i kø!

Til 18 cupcakes trenger du:

3 egg, 2 1/2 dl sukker, 1 ts vaniljesukker, 100 g smør, 1 dl melk, 3 1/2 dl hvetemel, 2 ts bakepulver, 1 klype salt og 1/2 sitron.

Varm stekeovnen til 175 grader.

Begynn med å ha egg, sukker og vaniljesukker i en bolle/kjøkkenmaskin.

Visp... 

...og visp til blandingen er lys og luftig.

 Smelt smøret og ha i melk.

Bland smør og melk sammen med resten.

Nå er det slutt på vispingen! Ta bollen av maskinen og vend inn mel med en sleiv. Da tar du vare på all luften du pisket inn i eggene og sukkeret i sted. Pass likevel på at alt er godt blandet sammen.

Press saften av den halve sitronen.

Rør inn sitronsaften.

Fordel 2 spiseskjeer av røren i hver av formene og stek cupcakesene midt i ovnen i 15 minutter.

Avkjøl kakene på en rist.

Også er det lov å smake!

Til disse cupcakesene er ganske nøytrale så hvilken som helst glasur vil smake godt til, men i dag blir det kremostglasur! Min absolutte favoritt...for øyeblikket... Finn frem:

60 g smør (så mykt som du har tid til), 5 dl melis, 1 ts vaniljesukker, 1 ss sitronsaft og 100 g philadelphiaost. Eventuelt konditorfarge og pynt.

Ha kremost, smør, vaniljesukker og sitronsaft i en bolle.

Bland det kjapt sammen.

Sikt litt og litt melis i bollen.

Bland godt til du har en silkemyk glasur. Smak på den og juster eventuelt med melis eller sitronsaft.

Ha i konditorfarge.

Bland godt og ha i mer farge hvis du vil ha en sterkere farge.

Fordel glasuren på cupcakesene.

Dryss over pynt og server til dine beste venner!

Om du har en bitteliten familie som meg, så har jeg gode nyheter! Både cupcakesene og glasuren er ypperlig å fryse. Hver for seg vel å merke. Så er det bare å ta opp når lysten på noe søtt melder seg. For mitt vedkomne vil det si at det egentlig ikke er noe vits i å putte dem i fryseren i det hele tatt...